Personene som vises her er virkelige pasienter, og det nødvendige samtykket for å bruke historiene deres er innhentet både fra pasientene og fra familiene deres. Bildene er kun for illustrasjon.
Barna kan oppleve progressiv muskelsvakhet i musklene nærmest midten av kroppen som for eksempel skuldre, lår og bekken. Disse musklene gjør det mulig for barnet å krype, gå, sitte oppreist og kontrollere hodebevegelser. Evnen til å puste og svelge kan også bli påvirket.4
SMA påvirker ikke nevronene som er ansvarlige for kognisjon, som er den mentale prosessen vi bruker til å tilegne oss kunnskap og forståelse gjennom tanker, erfaringer og sanser.5.6
I følge en studie har barn og ungdom med SMA normal intelligens med IQ innenfor normalområdet.7
Symptomene kan omfatte progressiv muskelsvakhet, fysisk ustøhet eller «klossethet» og tap av muskelmasse (atrofi). Muskelsvakheten er vanligvis den samme på begge sider av kroppen.9
Hvert barn kan oppleve symptomene forskjellig, og sykdommen er delt inn i typer på grunnlag av alder for sykdomsdebut og funksjonsevne. Det finnes også ulike alvorlighetsgrader innen hver type, og opptil 25 % kan ikke entydig bli klassifisert som en spesifikk type.10
Spinal muskelatrofi blir ofte først mistenkt av en forelder som legger merke til at barnet ikke når visse milepæler. Foreldrene kan observere at barnet ikke når vanlige fysiske milepæler for alderen som for eksempel evne til å holde hodet, rulle rundt eller sitte oppreist uten hjelp.
Svelging eller amming kan også bli vanskelig, og barna kan miste evnen til å svelge på en trygg måte uten kvelningssymptomer eller inntak av mat i lungene (aspirasjon) 5,11
Selv om alle spedbarn utvikler seg i sitt eget tempo, har Verdens helseorganisasjon (WHO) utviklet generelle retningslinjer for motoriske milepæler som del av Multicentre Growth Reference Study (MGRS).12
Tilpasset fra WHO Multicentre Growth Reference Study Group. 2006 13
RETNINGSLINJER FOR MOTORISKE MILEPÆLER12 | |
---|---|
GROVMOTORISK MILEPÆL | MESTRINGSKRITERIER |
1.Sitte med støtte |
|
2.Krype på hender og knær |
|
3.Stå med hjelp |
|
4.Gå med hjelp |
|
5.Stå alene |
|
6.Gå alene |
|
Kan holde hodet opp og begynner å skyve opp når han/hun ligger på magen; lager mykere bevegelser med armer og ben.
Holder hodet støtt, uten hjelp; tramper ned med bena når føttene møter et hardt underlag; kan rulle over fra mage til rygg; kan holde en leke og svinge med den mot hengende leker; fører hendene inn i munnen, skyver seg opp på albuene fra mageleie.
Ruller rundt begge veier (fra mage til rygg og tilbake igjen); begynner å sitte uten støtte; i stående stilling legges vekten på bena og kan hoppe; vugger frem og tilbake, kryper noen ganger bakover før han/hun kryper fremover.
Kan ikke sitte
≤ 2 år14
Type 1 (kalles også Werdnig-Hoffmanns sykdom)
Står, holder fast; kan komme seg i sittende stilling; sitter uten støtte; trekker seg opp i stående; kryper.
Kommer seg til sittende stilling uten hjelp; trekker seg opp i stående; går mens han/hun holder seg fast i møbler, kan ta noen få skritt uten å holde seg, kan stå alene.
Kan sitte uten hjelp
> 2 år14
70 % i live ved fylte 25 år
Type 2 (kalles også Dubowitz’ sykdom)
Kan gå uten hjelp (selv om de etter hvert kan tape denne evnen progressivt)
Normal14
Type 3 (kalles også Kugelberg-Welanders sykdom)
Alle
Normal14
Type 4
HØR PÅ SYNSPUNKTENE TIL LAMONTS FAMILIE
“Tiden frem til diagnosen er svært viktig fordi den hjelper familiene til å få den typen støtte de trenger.”
– Lilahs mor
Se på videoen nåvideoWrapper1
Foreldrenes rapporter om barna sin grovmotoriske utvikling er oftest pålitelige. Å dele observasjonene av mulige motoriske utviklingshemminger med legen kan være med på å finne frem til en hensiktsmessig behandlingsstrategi.19,20
Personene som vises her er virkelige pasienter, og det nødvendige samtykket for å bruke historiene deres er innhentet både fra pasientene og fra familiene deres. Bildene er kun for illustrasjon.
1. Wang CH, et al. Consensus statement for standard of care in spinal muscular atrophy. J Child Neurol. 2007;22(8):1027-1049.
2. Genetics Home Reference. SMN2 gene. 2012. Available at: https://ghr.nlm.nih.gov/gene/SMN2. Accessed January 9, 2017.
3. Lunn MR, Wang CH. Spinal muscular atrophy. Lancet. 2008;371(9630):2120-2133.
4. Finkel R, et al. 209th ENMC International Workshop: Outcome Measures and Clinical Trial Readiness in Spinal Muscular Atrophy 7-9. November 2014, Heemskerk, The Netherlands. Neuromuscul Disord. 2015;25(7):593-602.
5. Qian Y., McGraw S., Henne J., Jarecki J., Hobby K., Yeh W.S. Understanding the experiences and needs of individuals with Spinal Muscular Atrophy and their parents: A qualitative study. BMC Neurol. 2015;15:1–12. doi: 10.1186/s12883-015-0473-3.
6. National Organization for Rare Disorders. Werdnig-Hoffman Disease. 2012. Available at: https://rarediseases.org/rare-diseases/werdnig-hoffmann-disease/. Accessed January 9, 2017.
7. Von Gontard et al. Intelligence and cognitive function in children and adolescents with spinal muscular atrophy. Neuromuscul Disord. 2002. Feb;12(2):130-6.
8. Genetics Home Reference. SMN1 gene. 2012. Available at: https://ghr.nlm.nih.gov/gene/SMN1. Accessed January 9, 2017.
9. D’Amico A, et al. Spinal muscular atrophy. Orphanet J Rare Dis. 2011;6:71.
10. Kolb SJ, Kissel JT. Spinal muscular atrophy. Arch Neurol. 2011;68(8):979-984.
11. Centers for Disease Control and Prevention. Developmental milestones. Available at: http://www.cdc.gov/ncbddd/actearly/milestones/. Updated January 21, 2016. Accessed April 27, 2016.
12. Wijnhoven TMA, de Onis M, Onyango AE, et al; for the WHO Multicentre Growth Reference Study Group. Assessment of gross motor development in the WHO Multricentre Growth Reference Study. Food Nutr Bull. 2004;25(1 suppl 1):S37-S45.
13. WHO Multicentre Growth Reference Study Group. Acta Paediatr Suppl. 2006;450:86-95. Available from: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16817682/.
14. Markowitz JA, Singh P, Darras BT. Spinal muscular atrophy: a clinical and research update. Pediatr Neurol. 2012;46(1):1-12.
15. Haaker G, Fujak A. Proximal spinal muscular atrophy: current orthopedic perspective. Appl Clin Genet 2013;6:113-120.
16. Darras BT. Spinal muscular atrophies. Paediatr Clin North Am 2015;62(3):743-766. DOI: 10.1016/j.pcl.2015.03.010.
17. Mercuri E, et al. Diagnosis and management of spinal muscular atrophy: Part 1: Recommendations for diagnosis, rehabilitation, orthopedic and nutritional care. Neuromuscl Disord. 2018;28(2):103-115.
18. Prior TW, Russman BS. Spinal muscular atrophy. NCBI Bookshelf Website. Available at: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK1352/. Updated November 14, 2013. Accessed April 15, 2016.
19. Noritz GH, Murphy NA; and Neuromuscular Screening Expert Panel. Motor delays: early identification and evaluation. Pediatrics. 2013;131(6):e2016-e2027.
20. Lawton S, Hickerton C, Archibald AD, McClaren BJ, Metcalfe SA. A mixed methods exploration of families’ experiences of the diagnosis of childhood spinal muscular atrophy. Eur J Hum Genet. 2015;23(5):575-580.